Offentlig støtte til innovasjon i akvakultur
Norge skal styrke sin posisjon innen kunstig intelligens og sørge for at flere norske aktører utvikler og tar i bruk AI-løsninger som gir både verdiskaping og samfunnsnytte.
Norge trapper opp AI-satsingen – men kommer midlene frem til de som trenger dem?
Nylig kunngjorde Forskningsrådet at regjeringen øker støtten til kunstig intelligens med ytterligere 300 millioner kroner. Det bringer den såkalte AI-milliarden opp til totalt 1,3 milliarder kroner (kilde: Shifter, 15. juli 2025).
Målet er klart: Norge skal styrke sin posisjon innen kunstig intelligens og sørge for at flere norske aktører utvikler og tar i bruk AI-løsninger som gir både verdiskaping og samfunnsnytte. Men vil pengene faktisk havne hos de innovative vekstselskapene som trenger dem?
– Vi jobber med mange AI-drevne teknologiselskaper, og vi ser at støttelandskapet fortsatt er krevende å navigere i, sier Sam Høie, innovasjonsrådgiver i Innokap. – Det er ikke nødvendigvis slik at de mest nyskapende selskapene er de som får midlene.
Våre kunder bruker AI – og står i samme utfordring
Hos Innokap jobber vi tett med vekstselskaper som anvender eller utvikler kunstig intelligens – innen alt fra helseteknologi og maritim industri, til SaaS og maskinlæring på sensor- og produksjonsdata. Vår erfaring er at:
- Mange har innovasjonsprosjekter som kvalifiserer til støtte – men mangler tid og kompetanse til å søke.
- Offentlige virkemidler krever språklig og strukturell tilpasning – særlig ved søknader til EU-programmer.
- De færreste vet hvordan man kan kombinere støtteordninger for å dekke både forskning, pilotering og kommersialisering.
Vi mener det er her AI-satsingen må treffe bedre: Det er ikke nok med mer penger – det trengs bedre tilrettelegging, enklere prosesser og målrettet veiledning for bedrifter i vekst.
Hvilke ordninger kan du søke på nå?
Den økte AI-milliarden fordeles gjennom ulike løp, men særlig aktuelle støtteordninger for norske teknologiselskaper inkluderer:
- Forskningsrådet – IKTPLUSS og AI-satsinger: For forskningsdrevne utviklingsprosjekter.
- SkatteFUNN: For alle som utvikler nye AI-løsninger eller anvender eksisterende AI på nye måter.
- Innovasjon Norge – Innovasjonsprosjekt: For markedsnær utvikling og pilotering.
- EIC Accelerator (EU): For selskaper med banebrytende AI-teknologi og internasjonalt vekstpotensial.
– Med riktig prosjektstruktur og god søknad kan du typisk få dekket 30–70 % av prosjektkostnadene. Det kan utgjøre forskjellen på MVP eller fullt kommersielt produkt, sier Sam Høie.
Hva kreves for å lykkes?
Skal norske selskaper virkelig ta ledelsen innen AI, trenger vi mer enn bare midler:
- Større samspill mellom forskning og næringsliv
- Bedre kobling mellom støtteordninger og kommersielle mål
- Rådgivning og kapasitet som lar gründere fokusere på teknologi og vekst
Her spiller aktører som Innokap en viktig rolle. Vi hjelper selskaper med å:
- Kartlegge støttepotensialet i AI-relaterte prosjekter
- Velge og tilpasse riktige ordninger
- Skrive søknader som treffer både faglige og finansielle krav
- Optimalisere støtteporteføljen på tvers av nasjonale og internasjonale kilder
Neste steg for din bedrift
Har du et AI-prosjekt på trappene – men usikker på hvor du skal starte? Book en gratis vurdering med en av våre rådgivere. Vi hjelper deg å se muligheter, unngå fallgruver og hente ut støtte raskere.