Skip to main content

Norge skal styrke sin posisjon innen kunstig intelligens og sørge for at flere norske aktører utvikler og tar i bruk AI-løsninger som gir både verdiskaping og samfunnsnytte.

Norge trapper opp AI-satsingen – men kommer midlene frem til de som trenger dem?

Nylig kunngjorde Forskningsrådet at regjeringen øker støtten til kunstig intelligens med ytterligere 300 millioner kroner. Det bringer den såkalte AI-milliarden opp til totalt 1,3 milliarder kroner (kilde: Shifter, 15. juli 2025).

Målet er klart: Norge skal styrke sin posisjon innen kunstig intelligens og sørge for at flere norske aktører utvikler og tar i bruk AI-løsninger som gir både verdiskaping og samfunnsnytte. Men vil pengene faktisk havne hos de innovative vekstselskapene som trenger dem?

– Vi jobber med mange AI-drevne teknologiselskaper, og vi ser at støttelandskapet fortsatt er krevende å navigere i, sier Sam Høie, innovasjonsrådgiver i Innokap. – Det er ikke nødvendigvis slik at de mest nyskapende selskapene er de som får midlene.

Våre kunder bruker AI – og står i samme utfordring

Hos Innokap jobber vi tett med vekstselskaper som anvender eller utvikler kunstig intelligens – innen alt fra helseteknologi og maritim industri, til SaaS og maskinlæring på sensor- og produksjonsdata. Vår erfaring er at:

  • Mange har innovasjonsprosjekter som kvalifiserer til støtte – men mangler tid og kompetanse til å søke.
  • Offentlige virkemidler krever språklig og strukturell tilpasning – særlig ved søknader til EU-programmer.
  • De færreste vet hvordan man kan kombinere støtteordninger for å dekke både forskning, pilotering og kommersialisering.

Vi mener det er her AI-satsingen må treffe bedre: Det er ikke nok med mer penger – det trengs bedre tilrettelegging, enklere prosesser og målrettet veiledning for bedrifter i vekst.

Hvilke ordninger kan du søke på nå?

Den økte AI-milliarden fordeles gjennom ulike løp, men særlig aktuelle støtteordninger for norske teknologiselskaper inkluderer:

  • Forskningsrådet – IKTPLUSS og AI-satsinger: For forskningsdrevne utviklingsprosjekter.
  • SkatteFUNN: For alle som utvikler nye AI-løsninger eller anvender eksisterende AI på nye måter.
  • Innovasjon Norge – Innovasjonsprosjekt: For markedsnær utvikling og pilotering.
  • EIC Accelerator (EU): For selskaper med banebrytende AI-teknologi og internasjonalt vekstpotensial.

– Med riktig prosjektstruktur og god søknad kan du typisk få dekket 30–70 % av prosjektkostnadene. Det kan utgjøre forskjellen på MVP eller fullt kommersielt produkt, sier Sam Høie.

Hva kreves for å lykkes?

Skal norske selskaper virkelig ta ledelsen innen AI, trenger vi mer enn bare midler:

  • Større samspill mellom forskning og næringsliv
  • Bedre kobling mellom støtteordninger og kommersielle mål
  • Rådgivning og kapasitet som lar gründere fokusere på teknologi og vekst

Her spiller aktører som Innokap en viktig rolle. Vi hjelper selskaper med å:

  • Kartlegge støttepotensialet i AI-relaterte prosjekter
  • Velge og tilpasse riktige ordninger
  • Skrive søknader som treffer både faglige og finansielle krav
  • Optimalisere støtteporteføljen på tvers av nasjonale og internasjonale kilder

Neste steg for din bedrift

Har du et AI-prosjekt på trappene – men usikker på hvor du skal starte? Book en gratis vurdering med en av våre rådgivere. Vi hjelper deg å se muligheter, unngå fallgruver og hente ut støtte raskere.